Harry Potter og Dødstalismanene del 1.

Vi drar på camping med Harry Potter og gjengen i det som antagligvis er høstens, og kanskje årets mest etterlengtede film. Harry Potter and the Deathly Hallows part 1, kom ut 19 november, og jeg har endelig fått meg til å gå og se den. Filmen er den syvende i en saga på åtte filmer, herav de to siste er basert på samme bok.



Her er ikke noe stort behov for noen lang introduksjon for å forstå konseptet. Harry Potter (Daniel Radcliffe), Hermione Granger (Emma Watson), og Ron Weasley (Rupert Grint), skulker trollmannsskolen og drar på en reise for å finne den onde fyrst Voldemorts malacruxer ("horcruxes" på engelsk) som holder hans sjel i livet uansett hva som skulle skje med hans fysiske legeme. En vanskelig oppgave, for deres tilholdssted er uvisst og det samme er i midlertid hvordan de ødelegges. Samtidig blir deres psyke testet av de malacruxene, de faktisk finner, sin ondskap. Voldermort styrter magidepartemanget, og innfører sine nazistiske holdninger inn i poliktikken i form av utrydding av trollmenn med gompeblod i årene (ikke magiske folk) (og selvfølgelig Harry Potter og trioen), og gjengen befinner seg plutselig i en verden av fiender. Gjennom reisen oppnår de kjennskap ved de tre mektigste gjenstandene i verden. Dødstalismanene.

Harry Potter og dødstalismanene del 1, er muligens den beste av de tre siste filmene (ærlig talt er det litt vanskelig og sammenligne den med de første filmene). Mye bra her, men samtidig en del dødtid, men man skal jo også ta i betraktning at denne filmen stort sett er oppbygningen til siste filmen, som like greit kan bli omdøpt til "epic finale the movie". Selv har jeg lest bøkene, og holder fint følge med filmen, men det eksisterer ikke tvil om at enkelte kan gå seg litt vill mens filmen utarter seg, for mye foregår samtidig her. Jeg kunne i midlertid ikke forestilt meg en bedre måte å presentere filmen, men jeg er nå ikke regisør eller. Denne er knapt å kjenne igjen fra de tidligere filmene, og særlig de første og er knapt å anta noen barne/familiefilm. Denne er voldelig, makaber, truende og inneholder til og med en seksuelt preget scene. Uten at det plager meg at Harry Potter har blitt en mer voksen franchise. Selv om den spiller mer på dramavirkemidler (og horror) funker denne bra som en eventyr film. Harry Potter og dødstalismanene, er en god, og på noen steder faktisk ganske vakker film, som imponerer på mange punkter. Den har de holdt tro mot matriale fra boken, og regisøren lykkes i lage en god film selv om filmen kuttes midt i historien. I tillegg har denne filmen gode skuespillerpresentasjoner og slående kameravirkemiddler. Scenene som funker i denne filmen, funker veldig bra, så denne gangen stiller jeg meg uenig til dagbladet anmeldelse, og jeg gir denne en femmer, muligens en svak en, men jeg tror denne filmen skuffet få, og jeg anbefaler å se på storskjermen. Nå er det bare å se fram til finalen om et halvår. Ha en god helg.