Spillet er basert på diktet "Den guddommelige Komedie" av Dante Alighieri. Eller en del av diktet. Den delen som omtaler helvete. Så skal det sies at utviklerne har tatt seg enkelte friheter for å få spillet til å passe målgruppen bedre.
Spillet handler om korsfareren Dante som er nødt til å redde sin kjære Beatrice fra Satan selv. Beatrice satset sin sjel på at Dante skulle være trofast mot henne mens han var på korstoget. Noe som han så klart ikke greide.
Dante blir drept tidlig i spillet, og du blir da tvunget til å slåss mot døden selv. Når Dante vinner tar han "Dødens Ljå" som sitt våpen resten av spillet. Når han kommer hjem til Italia oppdager han at Beatrice er død. Så begynner veien ned til helvete, gjennom helvetes ni sirkler før man endelig kan banke jævelen som tok dama di, Satan.
Vi som har spilt "God of War" kommer garantert til å kjenne igjen hvordan spillet er bygd opp. Kampsystemet er bygd opp slik at man er nødt til å ha en strategi, angriper man bare i vilden sky dør du, tro meg. Du kjemper ofte mot mange små fiender og noen store. Det første man kjenner igjen fra "God of War" er at når man skal drepe er større fiende må man trykke på forskjellig knapper på rett tidspunkt for å lykkes. Kampsystemet har en god flyt om man blir skikkelig fokusert i kampene, det er man nesten nødt til.
Våpnene man kan bruke er "Dødens Ljå" og korset til Beatrice. Ljåen fungerer som et våpen i nærkamp. Den strekker seg langt så den har en god rekkevidde. Korset fungerer som et skytevåpen og avfyrer lysende kors mot fiendene. Begge våpnene kan oppgraderes etter ønske. Når man skal drepe en større fiende kan velge om man vil gi dem frelse eller straffe dem. Man møter også kjente syndere gjennom spillet, blant annet Pontius Pilatus. Da velger man om man vil straffe eller frelse dem. Å gi dem frelse gjør korset sterkere, mens å straffe dem gjør ljåen sterkere. Jo høyere nivå våpnene er, jo sterkere oppgraderinger kan du gi dem.
Miljøet i spillet er meget bra laget. Det er veldig groteskt og grusomt. Du synes virkelig synd på de som straffes der. Likevel er ikke dette spillet fritt for feil og mangler. Det første man legger merke til er at man bruker lang tid på å klatre. Jeg skjønner at man skal ned, men så mye der er i dette spillet skaper det mye dødtid, som heller kunne brukes til slåsskamper. I tillegg kunne det vært flere gåter å løse, bare for å få mer variasjon i spillet. Den siste tingen som trekker ned, og dette er det største minuset er at spillet er for kort. Man raser nærmest gjennom sirklene, og når man er på den laveste sirkelen er det litt klatring, en vanskelig kamp i et terreng som gjør det hele litt værre, og en ustø ispassasje som skiller deg og Satan. Man føler seg rett og slett ikke ferdig med spillet når man har klart det.
Jeg vil konkludere med at "Dante´s Inferno" er et helt greit spill. Det er ikke dårlig, men det er ting som trekker ned. Selve opplevelsen er fantastisk, og grotesk, men den er altfor kort og med for mye dødtid. Terningkastet blir en firer. En grei firer.
Trailer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar