Plagsom katastrofefilm.

2012 folkens. Roland Emerich siste katastrofefilm kom ut for ganske nøyaktig et år siden, og var før utgivelsen meget "hyped up"... Og det helt ufortjent! Emmerich er kjent for sine katastrofefilmer, som independence day (1996), som var helt tålelig, the day after tomorrow (2004), som var noe dårligere, og 2012 som var noe sabla tull!





"Visst var jeg advart. Men jeg hørte ikke etter å kjøpte filmen
likevel"

Et panel vitenskapsmenn fra India oppdager i 2009 mystisk geologisk aktivitet på jorden som følge av økt solaktivitet i det siste. De forventer en global katastrofe å inntreffe snart. Det viser seg at D-dagen inntreffer 21 desember 2012, en dato som står som slutten på den mayanske kalender. Vi følger den misslykkede forfatteren Jack Curtis (John Cussack) gjennom katastrofen, som samtidig prøver å oppnå respekt fra sin grinete biologiske sønn med skilte foreldre.


Det var en kort oppsumering får'n si. Det trengs ikke mer for å forklare denne filmen. Jeg gikk å så filmen med et åpent sinn. Traileren viste til flotte spessial effekter, og det kunne vel fint gå på bekostning av et dårlig manus. Men dette var altså noe salig bullshit.
For det første: Det mayanske riket gikk under for flere tusen år siden, så det sier vel en hel del om deres clairvoyance ferdigheter. For det andre; blir det altfor dumt at 3/4 deler av filmen går utpå at de kjører fra en sprekk i jordskorpen, som stadig er en halvmeter bak seg. For det tredje inneholder den en helt vanvittig mengde klisjéer. Jack Curtis har to barn. Hans emoe, grinete og generelt vanvittig plagsome sønn i tolv-tretten årsalderen, hater den biologiske faren sin av en grunn jeg ikke husker helt. Men blir i løpet av filmen blir glad i ham. Tror ikke jeg spoiler noe nå, for kan du ikke forutse det, kan du ikke forutsi at en stein faller når du slipper den ned på bakken! Også har vi denne indiske vitenskapsmannen, som mot slutten av filmen overtaler verden til å sette menneskeheten på spill, for å slippe en handfull mennesker om bord på en redningbåt noen minutter før en dødelig bølge treffer området. Tydeligvis synnes han det er for mye plass i arken og at han kan skvise noen tusen mennesker inn i lugarene. Hvem bryr seg om ombordstigningen går for sakte og menneskeheten går under, eller at epidemier kan bre seg gjennom hele skipet på noen minutter, så lenge han kan få være en helgenen for noen timer. Vi får samtidig opprullet gjengen av overlevendes livshistorier som, for meg, virker helt uinterresant, og overemosjonelle. Dette var bare noen få eksempler! De klarer altså å gjøre denne filmen så klissen og ekkel at man skulle ikke tro det var mulig!

Jeg hadde lyst å se menneskets mørke side kome frem i en slik situasjon! Der egoisme dominerer menneskesinnet, for egen overlevelse. Men det er nok alt for mye å be om fra en amerikansk film. Så i stedet fikk jeg en melodramatisk dritfilm, som får Carebears til å virke hensynsløse. Vet du hva? Spektakulere spessial effekter redder ikke denne filmen, dette er en skamplett i filmhistorien! Dette er en ener! Uansett om det blir en katastrofe i 2012 eller ei, kan den umulig være verre en filmatiseringen!