Il buono, il brutto, il cattivo

Bedre kjent som The good, the bad and the ugly, er ukas film. Den legendariske spaghetti western fra 1966 av Sergio Leone, står som Clint Eastwoods store gjennombrudd i filmindustrien, og kanskje den mest kjente western noe sinne laget (og etter min mening den beste). Den tredje i en saga av filmer som har vunnet stor status blant western filmer.

Vi i sørstatene av Amerika i midten av 1800 tallet. Vi følger tre revolvermenns historie sett med den Amerikanske borgerkrigen i bakgrunnen. Blondie (The good (Clint Eastwood)) og Tuco (The ugly (Eli Wallash)) driver sin egen lille bransje med at Blondie leverer inn Tuco som er ettersøkt for flere kriminelle handlinger, for dusør, for og så redde ham fra galgen. Blondie avblåser samarbeidet og forlater han i ørkenen med hendene bundet. De møtes så igjen, og denne gangen blir Blondie fanget og fraktet til samme ørkenen, uten vann. Når Blondie er
døden nær oppdager de en hestevogn overfalt av nordstatenes kavaleri, med døde soldater, herav en soldat, kjent som Bill Carson, så vidt er i live. Han forteller Tuco om en gullskatt, henholdsvis verdt 200 000 dollar, som befinner seg begravet på en gravplass. Mens Tuco finner fram vann til dødende soldaten forteller han Blondie navnet på gravstenen, og dør like etter. Nå som Tuco kun kjenner til navnet på gravplassen, med tusenvis av graver i, er han avhengig av Blondies informasjon om navnet på gravstenen. Han har nå oppnådd sin status quo og Tuco sørger for at Blondie overlever. Begge avhengig av hverandres informasjon om hvor skatten er gravd ned drar de på en ferd for å finne skatten. Men den kaldblodige leiemorderen Angle Eyes (The bad (Lee Wan Cleef) er også kjent ved skatten, og navnet på gravplassen og trenger også Blondies informasjon om navnet på graven. En legendarisk reise, med den amerikanske borgerkrigen i bakgrunnen starter for å nå gullskatten...

Dette er en utrolig vellaget film, som fortjener all ros den har mottatt. Den har meget intrigende historie, kaldblodig action, vakkert landskap og bilder fra en svunnen tid, solid dialog, ekseptionelt gode skuespillerprestasjoner, godt kameraarbeid og ikke minst filmmusikk av ypperste kvalitet komposert av Ennio Morricone. Beklager om jeg fikk filmen til å høre ut som en barnslig skattejakt, for det er så mye mer med denne filmen, og er dessuten langt mer voldsom. Vil jeg anbefale den? muligens ikke til alle faktisk. Jeg tror noen vil kunne finne den noe langstrekkelig til tider (og den er rundt 170 minutter lang) kanskje til og med kjedelig, spessielt når man er så forvent med moderne kjapptgående action. Men jeg tror de fleste vil finne denne filmen utrolig bra laget, og er du mer enn allment filminteressert som meg vil du helt uten tvil elske denne. Jeg for min del finner ikke noe som trekker ned her så terningkast 6, solid sekser. En av de beste filmene jeg har sett...

Artig at jeg faktisk ikke har sett, eller ihvertfall anmeldt noe amerikansk film ennå forresten :P